Da jeg var liten vokste det noen rare planter i en skråning bak i hagen. De kom fort opp, hadde hul stilk, som en serie papprør koblet sammen. Når det regnet ble de fulle av vann. Godt over middels engasjert i J.R.R. Tolkien som jeg var, ble disse et bakteppe for mangt et fiktivt slag hvor jeg feide fienden ned for fote med en kjepp.