Det har ingen virkning å gråte ut i havet, å male vått på vått. Det er først og fremst denne manglende forløsningen som setter tragedien i «Den lille havfrue» i gang: «og det var som om hun ville gråte, men havfruen har ingen tårer, og derfor lider hun enda mer», som H.C. Andersen skriver i eventyret fra 1837.