Min grublepartner og nærmeste venn, Runar Bakken, døde 8. mai. I snart førti år har vi delt våre tanker om alt det vi til enhver tid var opptatt av. Det kunne dreie seg om livet, døden, kjærligheten, kunsten og humoren, eller om ørretfiske og det å koke suppe på kraftbein. I det siste sto ofte alderdommen på dagsorden. Ikke bare fordi Runar var dosent emeritus i helsefag ved Universitetet i Sørøst-Norge, men kanskje enda viktigere; fordi han aldri var redd for å ta utgangspunkt i egne erfaringer og eget liv.