Joe Thomas’ forbløffende, dokumentariske metode puster liv i den politiske krimsjangeren – med punk og reggae som lydbilde.
Leif Ekle
Rock mot rasisme: Unge demonstranter er på vei mot Brockwell Park i Brixton sør i London i 1978. Foto: Getty Images
Den 30. april 1978, en søndag, gikk 100.000 mennesker gjennom gatene i London. Opptoget gikk fra Trafalgar Square og østover til Victoria Park. Helt foran rullet en lastebil med reggae-bandet Misty in Roots på lasteplanet, og flere lastebiler fulgte lenger bak. Fra en av dem hørtes lyden av punkerne i The Ruts.
Er tidsskriftets framtid å distribueres i andre publikasjoner?
Elise By Olsen (motebibliotekar)
Tidligere denne måneden kom nyheten om at ikoniske Kathy Ryan, fotodirektør i avisbilaget The New York Times Magazine, går av med pensjon etter nesten førti år i jobben. Gjennom årene har totalt femten hundre utgaver med Ryans banebrytende førstesider og modige fotoreportasjer landet på millioner av dørmatter over blåmyra, brettet inn i søndagsutgaven av storavisen New York Times. Ryan har, i tett samarbeid med internasjonale fotografer, kreert fotografiske forsider med politisk og popkulturell kraft. For mange har Kathy Ryan vært én av de virkelig store i magasinverdenen. Hun har pushet grensene for vår tids tidsskriftsfoto.
Et chilensk kunstnerkollektiv viser at feminisme kan uttrykkes med både ord og kropp.
Tore Linné Eriksen
Fire røde: LASTESIS omtaler seg som et interdisiplinært, interseksjonelt og transinkluderende kunstnerkollektiv. Foto: LASTESIS
Kollektivet LASTESIS
Brenn frykten
Sakprosa
Oversatt av Stine Linnerud Jespersen
Camino forlag 2024, 124 sider
Noen ganger er det fristende ikke bare å løfte fram bøker, men også å omtale forlag som drives av idealisme, politisk innsikt og vilje til å ta sjanser. Et av de nyeste er Camino, som holder til i Fredrikstad. På kort tid har de gitt oss en imponerende katalog med skjønnlitteratur som før blei oversett, men som nå er oversatt, med feministiske forfattere fra latinamerikanske land som spesialitet. «Brenn frykten» klarer på få sider å bryte med – eller smelte sammen – alle tenkelige sjangre. Det kalles et manifest, og springer ut av et chilensk kunstnerkollektiv fra Valparaiso. At kollektivet er godt belest i feministisk tenkning, forstår vi av navnet Las Tesis (eller LASTESIS), som henspiller på teser eller teorier. Men det som gjør dette så egenartet og kraftfullt, er at det er snakk om et kunstkollektiv som trer fram med klart språk, musikk, sanger og kamprop, dans og andre kroppslige uttrykk. Det er tale om kvinne-bevegelser i dobbel betydning. Kunsten skal hentes ut fra universiteter, formelle scener og museer for å erobre det offentlige rom.
