De modige

GjestespillKommentarJulie Forchhammer (Partner i Klimakultur)5. april

Det er en fredagskveld på Landmark i Bergen. Jeg sitter på gulvet, på vegg-til-vegg-teppet som både er under meg og kryper oppover veggen som jeg lener meg mot. Lokalet i Bergen Kunsthall summer av stemmer på ulike språk, ulike aldre, ulike kroppsspråk. Vi er alle på Borealis: festivalen som eksperimenterer med både musikk og festivalformatet i seg selv.

For Sondre Lerche er High Llamas selve kultfavoritten.

Hei, lama

EssaySondre Lerche (musiker)5. april

SELVLÆRT PROFESSOR: Irske Sean O’Hagan sluttet på skolen 16 år gammel, men ble en musikalsk utforsker som få andre. Foto: Simon Russell

Under navnet The High Llamas har irske Sean O’Hagan dyrket sin svært spesifikke livslidenskap for eksperimentell postmoderne popmusikk siden tidlig på 1990-tallet. Den ufaglærte – eller selvlærte – arbeiderklassegutten fra Cork sluttet skolen som 16-åring og har forblitt tro mot sin musikalske legning, som en nisjenes professor i eksotisk pop.

Noen ganger kan operaregien blir for smart.

Ikke folkelig nok

KonsertAnmeldelseOperaMagnus Andersson5. april

FOLKEOPERA: Det synges på Söder. Foto: Mats Bäcker

Ralph Benatzky

Hotell Vita Hästen

Regi: Staffan Valdemar Holm

I rollene: Stina Ekblad, Jonas Karlsson, Lennart Jähkel osv.

Folkoperan, Stockholm 23. mars

Ved flere anledninger har jeg fremsnakket folkeoperaene i større kulturbyer. Ofte mangler de fast ensemble og kan dermed invitere spesielt utvalgte sangere og musikere. Husene kan ta seg av både alternativt repertoar og det litt «lettere» i operalitteraturen. Man kan også se på de kanoniserte verkene med andre briller, gjerne innstilt mot underholdning. Jeg vil fortsette å forsvare folkeoperaene generelt, og Folkoperan på Söder i Stockholm spesielt, selv etter at jeg sett en helt middels forestilling.