Med en bok som er sedvanlig rik og oppfinnsom, avkler Roberto Bolaño vår oppskriftsmessige hang til kategorisering.
I 1965 knekker den cubanske sensuren en kode under lesingen av Ernesto Pérez Masóns roman «Fattigsuppe». Setter man sammen første bokstav i hver setning i bokas åpningsavsnitt, materialiserer setningen «LEVE ADOLF HITLER» seg. Når de gir seg i kast med resten av boka, finner de raskt følgende halvt apokryfe beskjeder fra forfatteren: «ET BEDRITENT LAND», «HVA FORVENTER USA» og «BARE BÆSJ TIL DERE». Oppdagelsen av disse kodene leder til et toårig fengselsopphold for Máson, som forklarer seg med et litterært dilemma: «de var for lette å gjette seg til, men hvis jeg hadde gjort det vanskeligere, ville ingen ha oppdaget det». Hvordan skrive skjulte tegn, uten at det går på bekostning av formidlingen?
