Plaga på latin betyr garn eller nett til fangst av dyr. «Hunder tvinger en ulv inn i nettet», skriver komediedikteren Plautus, men omtaler også andre typer nett: «Aldri krever Amor at noen annen enn en kåt mann skal vikle seg inn i nettene.» Cicero skriver at stoikerne hadde viklet seg inn i et nett ved sin argumentasjon; et annet sted snakker han om å «stramme nettet», også i overført betydning. Romerriket var som kjent et slavesamfunn. Slave ble du om du var barn av en slavinne eller var blitt tatt som krigsfange. Og hvis du ikke kunne betale gjeld, kunne du selge deg selv. Det forekom også tyveri av frie mennesker. Av plaga dannet en glup, men ukjent romer plagium ‘menneskehandel’. Et motiv i romersk komedie er at en ung fri mann blir forelsket i en slavinne – en upassende forbindelse. Men så viser det seg at hun som barn er blitt stjålet av en menneskehandler. Juristen Ulpian (cirka 170–223) kommenterer en eldre lov: «Hvis en kjøper med viten har kjøpt et fritt menneske, oppstår en kapitalanklage (capitale crimen) mot ham ifølge lex Fabia om menneskehandel, der også selgeren er skadegjører, hvis han med viten har solgt en fri person.» (Digesta 48.15.1) Det var altså dødsstraff for kjøp og salg av frie mennesker.