Finnes det et kjedeligere ord enn maktforhold? Finnes det noe ord som bedre sammenfatter alt det humørløse og rigide ved samtiden? Det er den unge forlagsredaktøren Sofie som undrer, der hun sitter i en av sine lange intime samtaler med den dobbelt så gamle kollegaen og sjefen Gunnar. De lover hverandre at de aldri skal la en roman med ordet «maktforhold» på baksideteksten slippe gjennom. De forstår hverandre; litteraturen må være større enn som så.