Ikke alt for mange forfattere kan måle seg med russiske Marina Tsvetajeva (1892–1941) hva gjelder erfaringens turbulens. Hun opplevde første verdenskrig, det russiske tsarveldets fall og revolusjonen, opprettelsen av Sovjetunionen, hennes egen families fall, den ene datteren dør av sult på et barnehjem, mannen og datteren blir arrestert, Moskva-prosessene kommer, andre verdenskrig kommer, og i fortvilelsen begår Tsvetajeva selvmord. Den eneste som overlever henne, er datteren Ariadna, som holder morens ettermæle ved like i årene etterpå.