Hjerter i Brann

AnmeldelseEirik Riis Mossefinn23. desember 2023

Pyro, flagg og sang: Brann trer fram som urokråkenes og skandalenes lag i Joakim Randa Berthelsens bok. Her er Brann-fans på Oslo-besøk i 2021. Foto: Heiko Junge, NTB

Joakim Randa Berthelsen

Brann

Sakprosa

Kagge Forlag, 2023, 191 sider

Selv om Branns to siste år, fra nachspiel-skandale og nedrykk til cupgull og seriesølv, er en historie om modning, er Joakim Randa Berthelsens debutbok «Brann» langt fra noen dannelsesberetning. Det er egentlig ikke en bok om fotball heller, eller noen sober analyse av den bergensvåte Brann-mytologien. Bergens Tidende-kritiker, skribent og Brann-fan Berthelsens beretning er myte, bygget rundt det tragikomiske og kaotiske triangelet klubben, byen og forfatteren. Sistnevnte er en ølglad Proust-leser med ‘småråtne undiker’.

Verdens eldste eksisterende verk om arkitektur, som gledelig nok endelig foreligger på norsk, krever en utholdende leser.

Søylenes herre

AnmeldelseKåre Bulie23. desember 2023

Ruvende: Vitruvs ideal er grekerne. Her er Panthenon på Akropolis i Athen. Foto: Wikimedia commons.

Vitruv

Om arkitektur

Sakprosa

Oversatt fra latin av Einar Weidemann

Gyldendal 2023, 370 sider

Romeren Vitruv begynner sitt berømte oversiktsverk over arkitekturen – «denne fantastiske kunstarten» – ikke med å beskrive et av de mange templene han er så opptatt av, men med å henvende seg til et levende menneske. Slik lyder første setning:

Silje Bergum Kinstens nyeste roman har samme problem som sin hovedperson.

Unnvikelsessynd

AnmeldelseEirik Riis Mossefinn23. desember 2023

Bli eller gå? Silje Bergum Kinsten går til kjernen av det moderne samlivsdramaet. Her ses René Magrittes «Elskerne». Museum of Modern Art, New York

Silje Bergum Kinsten

Hvor ble jeg av

Roman

Flamme forlag 2023, 256 sider

Den tredje bokutgivelsen til Silje Bergum Kinsten åpner med spørreordet «hvor». Av baksidetekstens ti første setninger er ni av de eksistensielle spørsmål av typen «Hva har vi rett til å kreve av livet? Lykke? Trygghet?». Det er en kjensgjerning at tekster som spør for mye, ofte er retningsløse. Spørsmål kan egge til refleksjon, men er også unnvikelsens språk. For hva vil jeg egentlig si, når jeg bare sitter her og undrer?