Fredrik Stellander Larsen, født 1991, utdannet billedkunstner, bor og arbeider i Trondheim – alt ifølge forlaget – debuterer med en roman som ettertrykkelig slår fast at den IKKE vil være en del av den autofiksjonsbølgen som, om ikke lenger skyller, så skvalper inn over de litterære breddene våre. I den fiktive byen Kuningholm i det fiktive landet Saarenland, beliggende et sted i Østersjøen, plasserer han de to vennene Didrik Hopijoutsen, apotekersønn og musikolog in spe, og Ulrik Pomerantsev, rikmannssønn og senere komponist med faderlig opphav i det russiske aristokratiet.