I overgangen mellom 60- og 70-tallet stormet en radikal generasjon inn i det sosialfaglige feltet. De brakte med seg et nytt perspektiv på sosiale problemer: Samfunnet måtte endres, politisk kamp var nødvendig, både mot den innebygde undertrykkelsen i kapitalismen, og for relevante, rause og ikke-stigmatiserende metoder i sosialt arbeid. En veldedig innstilling til klientene skulle erstattes med solidaritet.