I tretti år har Thorvald Steen jevnlig skrevet om historiske skikkelser – og samtidig tematisert den skjønn­litterære historieskrivningens muligheter. For eksempel var et sentralt poeng i «Det usynlige biblioteket» fra 2015 at historiske romaner ved hjelp av dikterisk innlevelse kan skape plausible fortellinger om erfaringene til mennesker som ellers ville vært usynlige i arkiver og biblioteker. I sin nye roman, ­«Påklederen», om det lite kjente fjerde korstoget , har Steen skapt enda en slik fiktiv historisk kilde. Denne gangen er resultatet dessverre en forunderlig uengasjerende roman – om en virkelig spektakulær ­historisk hendelse.