Tirsdag våknet jeg etter en urolig natts søvn, plaget av feberaktige drømmer om kyklopiske byggverk og hviskende stemmer på glemte tungemål, med et dypt, nærmest eksistensielt behov for å lese H.P. Lovecraft. Omtrent samtidig oppsto en abnorm hunger etter blekksprut, eller i det minste – og mer sesongriktig – krabbe. Navnløse ting fra dypet som gnager blindt på råtten materie. Med loff og majones.