Det finnes et intervju med Tove Jansson, fra 1980- eller 90-tallet en gang, hvor hun lakonisk sier om det å skrive barnebøker, at «det er jo litt … tilbakestående, egentlig». Utsagnet er uventet brutalt og, med tanke på hva hun har gitt verden, direkte feil – men jeg har humret godt over det, fordi det er morsomt. Og man skjønner jo hvorfor hun sa det. Den delen av kunstnerskapet hennes som befinner seg utenfor Mummidalen har jo, kan vi vel si med et verdenshav av understatement, vekt noe mindre oppsikt. Selv om noen av oss fint kunne hatt Tove selv på mobildekslet og kaffekruset.