I slutten av juli vedtok Knesset, parlamentet i Israel, deler av den nye rettsreformen i landet.

Israels høyesterett har tidligere avvist lover og vedtak ved å henvise til «rimelighet», og regjeringen mener dette gir Høyesterett for stor makt på bekostning av Knesset. Regjeringen mener også at avvisning fra høyesterett må være på grunnlag av lover og anerkjente regler, og ikke på bakgrunn av hva dommerne mener er rimelig.

Flertallet i Knesset vedtok i slutten av juli å redusere Høyesteretts makt. De får dermed mindre mulighet til å blokkere politiske vedtak gjort i Knesset. I september skal Høyesterett behandle en klage på rettsreformen.

Det er den første store lovgivningen i en større ny lovreform.

Kritikere mener den vil undergrave maktfordelingsprinsippet og frykter den vil svekke demokratiet og føre landet i en mer autoritær retning. Dette er det ikke alle som er enig i.

En av dem som støtter reformen er Jonny Maxwell (25). Han er opprinnelig fra USA, men har nå blitt israelsk statsborger. Maxwell har bodd i landet i snart tre år, hvor han jobber for et teknologiselskap.

– Jeg tror de fleste har misforstått hva reformen egentlig handler om, sier Maxwell på telefon til Klassekampen fra Jerusalem.

Endret mening

Da reformen først ble foreslått i desember 2022 tok Maxwell aktivt avstand til den.

– Jeg vurderte å ta del i protestene mot reformen, men snudde etter at regjeringen la fra seg overstyringsklausulen. Da satte jeg meg mer inn i hva reformen egentlig handler om og endret mening, sier Maxwell.

Overstyringsklausulen var en del av det opprinnelige forslaget om ny rettsreform i Israel, og innebar at Knesset kan overstyre avgjørelsene til den israelske høyesteretten med et lite flertall. Klausulen ble etter kort tid kastet ut av forslaget av statsminister Benjamin Netanyahu.

– Jeg begynte å se på selve reformen istedenfor å fokusere på politikerne bak den. Jeg har aldri stemt på Netanyahu eller noen av partiene som er i dagens regjering, men jeg er enig i at måten dommere blir valgt på til Høyesterett må endres, forteller Maxwell.

Han legger til at han forstår hvorfor folk var imot reformen og kritiserer hvordan media har lagt fram saken.

– Narrativet media legger fram har vært svært ensidig, og lager et bestemt narrativ. Folk som sier at dette er slutten på demokratiet er gale.

Dommere, ikke lovgivere

Netanyahu og hans tilhengere mener at rimelighetsloven, som ble godkjent i juni, balanserer makta mellom den lovgivende, den utøvende og den dømmende makta i landet. Kritikere mener altså at dette ikke er riktig, og at den truer uavhengigheten til domstolene.

– Folk som er imot denne loven tror det betyr at Høyesterett ikke kan gå imot noen lover, men det stemmer ikke. Jeg mener folket burde spille en større rolle i hvem som blir dommere, og det er bra at parlamentet får større innflytelse. Dommerne burde ikke kunne si at noe er urimelig, de er ikke lovgiverne i landet, sier Maxwell.

Kritikere har også pekt på at den nye reformen kan gi Netanyahu mer makt og føre landet i en mer autoritær retning.

– Jeg forstår at folk ikke liker ham, men hvordan gjør det ham til en diktator? Han får kanskje mer makt, men det er ikke nødvendigvis en dårlig ting, sier Maxwell.

Frykt for palestinere

Det siste året har den okkuperte Vestbredden gått igjennom en voldsbølge, og i juli ble tolv palestinere drept da Israel angrep flyktningleiren i Jenin.

Den nye reformen i Israel vil gjøre det mulig å utpeke dommere, og palestinere har pekt på at dette kan forverre situasjonen til palestinere i de okkuperte områdene. Palestinere frykter at flere israelske bosettinger kan bli godkjent.

– Jeg forstår ikke helt hva bosettingene har å gjøre med saken. Det å ha jøder boende ved siden av deg gjør vel ingenting, sier Maxwell.

I år har Israel økt innsatsen for å utvide bosettingene på Den okkuperte Vestbredden, og flere land har sagt at dette går imot folkeretten. FNs generalforsamling, FNs sikkerhetsråd og Den internasjonale domstolen har sagt at israelske bosettinger på Vestbredden er imot den fjerde Gènevekonvensjonen.

– Ikke demokrati i Israel

Advokat og leder for den ikke-politiske organisasjonen Movement of governability and democracy in Israel, Iska Bina, mener at reformen kan føre landet i en mer demokratisk retning.

«Vi må først få på plass et demokrati»

— Iska Bina, leder i Movement of governability and democracy in Israel

– Det er ikke noe demokrati i Israel, og sånn som det er i dag bestemmer Høyesterett alt. Folket bestemmer ikke hvem dommerne er, og jeg mener det regjeringen gjør nå er å gjøre stemmene våre mer verdifulle, sier Bina på telefon til Klassekampen fra Jerusalem.

Hun viser til at det at Høyesterett nå mister deler av makta si, kan gi mer balanse imellom de uavhengige institusjonene.

– Vi må først få på plass et demokrati og en ny reform, også kan vi snakke om verdier i landet. Jeg stemmer verken til høyre eller venstre, men jeg mener ikke dette er en politisk sak, sier hun.

Bina mener dem som protesterer har misforstått saken.

– Det er på tide at vi får snakke ut. Selv om det er kaos her nå tror jeg jødene vil finne seg til ro til slutt.

Retting 8. august 2023: I den opprinnelige saken feilsiterte vi Jonny Maxwell på at han deltok i demonstrasjonene mot reformen. Det riktige er at han vurderte å delta. Videre feilsiterte vi han på: «Jeg er imot drap på palestinere, men å kritisere bosetterne er latterlig.» Dette er nå tatt ut av saken.