Agnar Lirhus er åpenbart en mann med en agenda. Som en forlengelse av fjorårets «Lirhus-debatt» om markedsmakt og ensretting i litteraturen er den nyeste diktsamlinga hans ikke mulig å plukke med seg fra hyllene på Norli eller Ark. Men det er ikke først og fremst gjennom denne boikotten av kjedebokhandlene Lirhus’ «Kretskort» viser seg som et politisk og kulturkritisk prosjekt. Det er i selve diktene, som omhandler teknologiens og nyttemaksimaliseringens marginalisering av livet – både av det menneskelige, og av naturen rundt oss – kruttet ligger.