Sist laurdag hadde jentelaget her i bygdi siste fotball­kampen fyre ferien. Me var der både kjæringi og eg for me er besteforeldre åt Mira som spelar på jentelaget. Ho likar at me er der, trur eg, for ho er svær til å minne oss um kampar ho skal spela, men under kampen er me luft for henne, då er det laget og trenaren som tel. Det er i dagane som kjem at me kan dryfte kampen.