Den som har lest Tone Selboes bøker, vet at hun er sine venners venn også i litteraturen. Ikke slik å forstå at hun skriver om sine faktiske venner – det ville neppe falt henne inn – men gjennom et forfatterskap som strekker seg over nesten tjuefem år, er hun forblitt lojal mot de forfatterne hun først gjorde til sine litterære samtalepartnere, som Karen Blixen, Camilla Collett og Virginia Woolf. Dette betyr ikke at man som leser kan ta for gitt hva hun vil skrive om neste gang, eller hva det vil stå om dem hun skriver om på nytt, men det sier antagelig noe om Selboes temperament som akademiker og skrivende.