Nasjonalbiblioteket må kutte 22 millioner kroner. Nå kan nesten halvparten av bøkene i bibliotekets digitale arkiv bli fjernet.
Bokhylla-avtalen har sikret nordmenn tilgang til 240.000 bøker gjennom Nasjonalbibliotekets nettside siden 2012.
Biblioteket har vært nødt til å kutte i budsjettene sine på grunn av økte strøm- og leieutgifter og manglende konsumprisjustering i årets statsbudsjett. Med 22 millioner mindre å rutte med, har biblioteket bestemt seg for å fjerne 100.000 bøker på bokhylla.no fra neste år.
Avtalen mellom Kopinor og Nasjonalbiblioteket gir biblioteket rettigheter til digital formidling av alle bøker utgitt i Norge fram til 2001.
– En unik tilgang til kulturarven for hele den norske befolkningen står på spill, sier direktør i Kopinor Yngve Slettholm.
Det var Forskerforum som først omtalte saken.
Kopinor representerer rettighetshaverne til bøkene i nettbiblioteket, blant annet flere forfatter-, forlegger-, oversetter- og utgiverforeninger.
– Det er ikke en god prioritering å kutte i bøkene, og det sender ikke riktig signal, sier Slettholm.
Nasjonalbiblioteket har ennå ikke bestemt hvilke bøker som skal ut av samlingen når kuttet trer i kraft neste år.
– Uansett hvilke bøker som skal ut av samlingen, vil det påvirke funksjonaliteten til Bokhylla, og den vil bli mindre fullstendig, sier Slettholm.
Han beskriver prosjektet som en «kulturdugnad for fellesskapet».
– Av hensyn til alle brukere bør denne ordningen bevares. Nasjonalbibliotekets nettbibliotek er et sted hvor mange oppdager bøker eller leter opp en referanse. Forskere, oversettere og særlig faglitterære forfattere bruker det som referansebibliotek.
Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre sier biblioteket er nødt til å redusere kostnadene med 22 millioner.
– 22 millioner kroner tilsvarer 30 stillinger ved biblioteket, sier han.
Myhre estimerer at de sparer sju millioner kroner ved å fjerne 100.000 bøker fra Bokhylla, som kommer i tillegg til andre reduksjoner i tilbudet.
Rettighetskostnadene til Bokhylla blir høyere for hvert år og vanskeligere å betjene, ettersom de justeres etter konsumprisindeksen, forklarer Myhre.
– De siste tre årene har kostnadene steget med to millioner. Det tilsvarer tre-fire stillinger vi måtte kvitte oss med bare for å betale stigningen, sier han.
– Det er helt forferdelig å måtte kutte i Bokhylla. Det er ikke noe vi gjør fordi det er et dårlig tilbud, men fordi vi har båret det aleine og ikke lenger har råd.
Myhre påpeker at de ikke får ekstra midler for å fullstendig finansiere Bokhylla.
«Vi har båret det aleine og har ikke lenger råd.»
— Aslak Sira Myhre, Nasjonalbibliotekar
– Dette er et prosjekt som har vært finansiert med effektivisering i vårt eget budsjett. Det har gjort det sårbart.
Nasjonalbiblioteket og Kopinor har i lengre tid diskutert hvorvidt de skal inngå nye forhandlinger for å få utvidet tilbudet. Når tilbudet nå i stedet svekkes, går utviklingen tilbake i tid, mener Yngve Slettholm i Kopinor.
– Det har ikke bare handlet om å bevare tilbudet, men å utvide det med nyere bøker og gjøre det mer relevant, sier Kopinor-sjefen.
– Dette er et av de best tenkelige tilbud i verden, sier Myhre i Nasjonalbiblioteket.
– Kunne dere kuttet antall arrangementer for å redde flere bøker i Bokhylla?
– Vi kutter ikke bare i Bokhylla, vi reduserer aktivitet i hele organisasjonen. Vi har blant annet redusert antallet årlige utstillinger og antallet arrangementer. Men formidling er et kjerneoppdrag for oss. Vår jobb er å ta vare på norsk kulturarv og formidle den. Hvis vi slutter med det, slutter vi å være relevante for brukerne, sier Myhre.
Myhre kan ikke si noe om hvilke bøker som kan bli tatt vekk fra samlingen, men påpeker han at det ligger omtrent 100.000 bøker der som ikke har blitt åpnet på to år. Dessuten er det mange dokumenter som ligger åpent andre steder.
Det langsiktige målet er fortsatt å få utvidet tilbudet.
– Det er to ting som kreves for å få til det: en utvidelsesavtale med forfattere og forleggere, og å få finansiering. I denne situasjonen er ingen av delene på plass, sier Myhre.
Slettholm mener Kulturdepartementet bør komme på banen.
– Det er veldig synd at prosjektet raseres. Ingen andre land har noe tilsvarende det tilbudet Norge har, sier han.
Kim Tallerås er førsteamanuensis ved institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag ved Oslomet. Han mener Bokhylla inngår i kjerneoppgavene til Nasjonalbiblioteket.
– Det er en av kjerneoppgavene til biblioteket å tilrettelegge for digital tilgang. I en tid som på ulike måter preges av informasjonskriser er det uheldig å bygge ned denne typen infrastrukturer, sier Tallerås.
– Internett gir oss stor tilgang til informasjon, kunnskap og kulturarv, men samtidig er kildene fragmenterte og av varierende kvalitet.
Tallerås mener det er en tendens at digitale arkiv forsvinner når det kommer større kutt, og peker på at nedskjæringer i Folkehelseinstituttets budsjett førte til store kutt i nettjenesten Helsebiblioteket ved nyttår.
– I sum reduseres tilgangen til kvalitetskilder betydelig i en verden hvor tillit til informasjon og kunnskap utfordres, sier Tallerås.