Sørgefabel
Jeg så en morgen jeg var blitt en tryte
som dunket med snuten
mot steinene på bunnen av en sjø
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
når Solen endelig frem til ditt legemes bredd. Opp av horisonten sprekker rammene rundt deg. Du skimter kjente far, fjerner sluttstenen – og din vandring kan begynne med fri hals.
Allerede abonnent? Logg inn