Å skrive fram et nytt selv

Jamaica Kincaid byttet navn for å skrive med en modigere penn. Slik har hun skrevet flere romaner om sitt ambivalente forhold til mora.

Harmeet Kaur

BYTTET NAVN: Da forfatter Jamaica Kincaid begynte å skrive, byttet hun navn for å definere seg selv på nytt og skrive friere om mora si. Foto: Nicklas Thegerström, DN/TT

Jamaica Kincaid er et navn som stadig oftere nevnes i spekulasjoner rundt Nobelprisen i litteratur. Det er også et navn hun har gitt seg selv. Den antiguansk-amerikanske forfatteren, født Elaine Cynthia, omdøpte seg selv for å starte et nytt, skrivende liv.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Kulturuka

Det selsomme hos Solstad

Hva i Dag Solstads omfattende produksjon vil overleve forfatteren?

Espen Haavardsholm

Selsom: Dag Solstad både hylles og kritiseres i siste nummer av tidsskriftet Agora. Her er han fotografert ved Aschehougvillaen i 2002. Foto: Tom Henning Bratlie

Mangler Dag Solstad et «definerende mesterverk»?

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Ideer

Rindal i hundre

Et halvt århundre før Sløseriombudsmannen gikk danske Peter Rindal til kamp mot offentlige kroner til moderne kunst.

Kåre Bulie

HATET SLØSERI, ELSKET FISK: I ett og alt var Peter Rindal en foretaksom mann – han elsket klippfisk så høyt at han fikk den hentet fra Norge. Her ses han sammen med fem laks på Grønland. FOTO: GRØNNINGEN 1

I februar 1965 fikk Danmark en ny berømthet: Etter en anonym tilværelse som sjåfør, kioskinnehaver, frukt- og grønthandler og leilighetsdikter i en serie provinsbyer stod Peter Rindal (1923–2009) over natten frem som det hans biograf, Alex Ahrendtsen, kaller «protestens stjerne». Iført sin brune lagerfrakk lot 42-åringen seg intervjue på fjernsynet om sin motstand mot at landets kunstnere skulle motta store summer fra staten.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn