Da jeg i 2019 intervjuet Joar Nango i det sjeldent innholdsrike loftsatelieret hans i Tromsø, fortalte han om en mangel som slo ham da han ved årtusenskiftet studerte arkitektur i Trondheim: mangelen på stoff om samisk byggeskikk. Han undret på om fenomenet ikke er interessant for folk, og snakket om å føle seg «minor» og glemt. «Historiene om samisk arkitektur er helt ufortalt», slo Nango fast fra sitt sete mellom hengende objekter med fortid på utstillingene hans, halvfulle spritflasker fra en kunstnerisk ferd gjennom Europa og øksene og knivene han ynder å arbeide med.