Kartet og terrenget

To nye bøker fletter sammen store historier og enkeltmenneskers livsvilkår på strålende vis.

Tore Linné Eriksen

MIDTØSTENS SKJEBNE: Både Syria og Libanon har vært rammet av krig og kriser. Her en teltleir i utkanten av Raqqa i Syria. FOTO: TOM HENNING BRATLIE

Hilde Henriksen Waage

Spillet om Syria

Sakprosa

Cappelen Damm Akademisk 2022, 443 sider

Det er langt fra alle forunt å ha oversikt over internasjonale konfliktlinjer og innsikt i enkeltland i Midtøsten. Men nå har vi heldigvis fått god hjelp i form av to bunnsolide bøker: «Nedenom og hjem i Beirut» og «Spillet om Syria», om to stater som dessuten er vevd tett sammen både i fortid og samtid.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Anmeldelse

Våryr storby

Hope Mirrlees’ modernistiske langdikt skurrer litt på norsk, men utgivelsen er uansett en begivenhet.

Eirik Røkkum

FUKTIG KVELD: I Hope Mirrlees’ «Paris» reker jeget langs gatene i en transe. Her Henri DeToulouse-Lautrecs «Au Moulin Rouge» (1892). ILLUSTRASJON: WIKICOMMONS

Hope Mirrlees

Paris – et dikt

Dikt

Gjendiktet av Karin Nygård

Kolon forlag 2022, 48 sider

Paris» er den tilsynelatende intetsigende tittelen på et langdikt utgitt i 1920. Talende likevel, fordi diktets misjon synes å være verken mer eller mindre enn Paris: å forevige et flyktig inntrykk av den franske hovedstaden, ja, hva ellers? BYEN, METROPOLEN, kjølvannet av den store KRIGEN.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Anmeldelse

Det frie mennesket

Tidvis glimrende, men ujevnt om humanismens fremste norske filosof.

Lars Bugge

DELTAKAR: Hans Skjervheim forsvarte forståelsen av mennesket som fritt. FOTO: AFTENPOSTEN/NTB

Lars Petter Storm Torjussen og Andreas Holmedahl Hvidsten (red.)

Arven etter Skjervheim. Nylesninger for vår tid

Sakprosa

Fagbokforlaget 2022, 268 sider

Det var knapt noe av det den norske filosofen Hans Skjervheim (1926–1999) tenkte eller skrev, som ikke hang sammen med grunninnsikten i det klassiske essayet ‘Deltakar og tilskodar’ fra 1957. Det var i alle fall et hovedpoeng i Jan Inge Sørbøs Skjervheim-biografi fra 2002. Det som står på spill her, er intet mindre enn det grunnleggende filosofiske synet på mennesket: Skjervheim forsvarer forståelsen av mennesket som fritt og i stand til å danne seg meninger ved å grunngi dem rasjonelt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn