Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Fortellingen om ulvebarna er en fortelling om menneskearten.

Menneskedyret

ULVEBARN: Romulus og Remus, som grunnla Roma, ble oppdratt av ei ulvetispe. Her i en freske av Carracci fra Palazzo Magnani i Bologna. ILLUSTRASJON: WIKIMEDIA COMMONS
Sakprosa

Lars Risan

Ulvebarna. Omsorgens naturhistorie

Sakprosa

Terra Sapiens Press 2022, 429 sider

I skogen utenfor Calcutta ble det for hundre år siden funnet to småjenter i et ulvehi. De to lot til å være adoptert av ulvetispa. Jentene kunne verken snakke eller gå oppreist, knurret og flekket tenner da de ble «fanget», og lot ikke til å oppfatte mennesker som artsfrender i det hele tatt. Jentene ble bragt til et barnehjem, og forstanderen loggførte hva som skjedde i årene som fulgte. I begynnelsen oppførte de seg som ulver: De pep, klynket og ulte, krabbet på alle fire, hadde ekstremt god luktesans, var nattaktive, snuste på alt og spiste rått kjøtt uten å bruke hender – i alle fall om man skal tro forstanderen.