Regjeringens utvalg går bort fra sitt opprinnelige mandat og vil nå vurdere hele abortloven. Lovteksten er umoderne, ifølge medlem Berge Solberg og leder Kari Sønderland.
I juni satt regjeringen ned et abortutvalg som skulle vurdere alternativer til dagens abortnemnder. I løpet av et halvt år med kunnskapsinnhenting og diskusjoner har utvalget utvidet arbeidet:
– Vi har gitt oss selv i oppgave å foreslå en ny abortlov. Rådet fra juristene er at når loven er så gammel, ville man i alle andre sammenhenger laget forslag til ny lov, sier Berge Solberg, professor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU og medlem av abortutvalget.
Med denne ukas møte har de tretten medlemmene møttes fire ganger. Møtene går over to dager, og fagfolk, organisasjoner og enkeltpersoner har blitt invitert inn for å gi sine innspill om svangerskapsavbrudd.
I det opprinnelige mandatet fra regjeringen skulle utvalget gå igjennom «bestemmelser i lov om svangerskapsavbrudd og vurdere alternativer til dagens abortnemnder.» I hovedsak skulle to alternativer vurderes: en framtid hvor retten til selvbestemmelse i abortspørsmål utvides og en framtid hvor dagens grense for selvbestemmelse beholdes i en eller annen form.
Flere partier har signalisert at de vil fjerne nemndene. Dette gjelder SV, Rødt og Venstre. Ap vil ikke lenger la nemndene avgjøre abortønsker for svangerskap som er mellom uke 12 og 18. Med dagens storting er det dermed ikke et klart flertall for å avvikle nemndene som kan overprøve om en kvinne har rett på abort eller ikke etter svangerskapets uke 12. Mens Høyre og Senterpartiet vil beholde dagens ordning, har Frp fristilt sine representanter. KrF vil ha en strengere abortlovgivning enn dagens.
Ifølge etikkprofessor Solberg har utvalget i løpet av arbeidet hatt samtaler med helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) og departementet og fått grønt lys for at de kan komme med forslag til omformulering av ikke bare bestemmelsene knyttet til nemndene, men hele abortloven. I dag har loven 15 paragrafer. I tillegg kommer abortforskriften.
Helse- og omsorgsdepartementet bekrefter overfor Klassekampen at det er opp til utvalget å fortolke mandatet de har fått, og at de kan forslå endringer i praktisering, lov og forskrift. Ut over dette vil de ikke kommentere det pågående arbeidet i abortutvalget.
Kari Sønderland, utvalgsleder og jurist, synes det er naturlig å ta en kikk på en del av bestemmelsene i abortloven for å sørge for at loven blir mer i samsvar med dagens praksis:
– Vi har ikke fått nytt mandat. Vi tolker det slik at vi skal gjennomgå hele loven, sier Kari Sønderland.
Hun peker på at abortloven i dag framstår som umoderne reint lovteknisk.
– Det er en lov som i liten grad har vært endret siden 1978. Det er ikke en spesielt moderne lov, med tekster som ikke er spesielt treffende for dagens praksis, sier Sønderland.
I Norge ble Loven om svangerskapsavbrudd vedtatt i 1975, og i 1978 endret til at kvinnen selv kan bestemme inntil uke 12 i svangerskapet. Sønderland mener det er naturlig å modernisere loven, men sier at det ennå er ett år igjen av arbeidet.
– Det er for tidlig for å si noe om hva utvalget vil foreslå, sier Sønderland.
«Det er en lov som i liten grad har vært endret siden 1978.»
— Kari Sønderland, utvalgsleder
Både juristen Sønderland og etikk-professor Solberg nevner imidlertid flere eksempler på hvordan lovteksten ikke treffer dagens virkelighet. Loven er skrevet som om alle aborter er inngrep foretatt på et sykehus, slik tilfellet var på 1970-tallet.
I fjor ble det utført 10.841 aborter i Norge. Av disse var 95,4 prosent selvbestemte og før uke 12. Av disse igjen var 95,3 prosent medikamentelle, altså ved at kvinnen tar piller som setter i gang en utstøtelse av det befruktede egget. De aller fleste aborter skjer dermed tidlig og delvis hjemme. Ofte er oppfølgingen på telefon.
Ordet selvbestemmelse står heller ikke i lovteksten og må leses ut av formuleringer om at kvinnen selv tar «den endelige avgjørelse om svangerskapsavbrudd såframt inngrepet kan skje før utgangen av tolvte svangerskapsuke og tungtveiende medisinske grunner ikke taler mot det». Det er også bestemmelser for henvisning, som ikke er treffende for den praksisen man har nå, ifølge Sønderland.
Å utrede alternativer til nemndene blir fremdeles en sentral del av utvalgets arbeid. Disse behandler i dag alle abortbegjæringer etter uke 12 i et svangerskap. Solberg kan løfte fram følgende tall som interessante for utvalgets arbeid:
I 2021 var det totalt ti kvinner som fikk et endelig nei til abort etter nemnd- og klagebehandling. Av disse hadde noen passert grensa for når fosteret anses som levedyktig, ved utgangen av 22. uke. Da tillates abort bare om mors liv er i fare eller fosteret har dødelige avvik. I resten av sakene ble begrunnelsen for abortønsket «veid og funnet for lett» gitt lengden av svangerskapet. Før uke 18, derimot, var det nesten utelukkende ja fra nemndene, påpeker Solberg.
Utvalgsleder Sønderland har tro på at utvalget skal komme i mål, og levere sin NOU, en norsk offentlig utredning, innen desember neste år.
– Vi har hatt fire møter så langt. Det er folk med ulik kompetanse, men jeg opplever at det er et veldig kompetent utvalg, sier Sønderland.
