GÅR RETTENS VEI: Lene Haug, leder i Folkeaksjonen Redd Ullevål Sykehus, innleder gårsdagens pressekonferanse der det ble kjent at de har varslet et søksmål mot staten.
Det skal bygges nye sykehus i Oslo. Derfor vil Helse Sør-Øst legge ned Ullevål sykehus og i stedet bygge nye sykehus på Aker og Gaustad. Nå stikker Folkeaksjonen Redd Ullevål sykehus kjepper i hjulene for planene.
I går ble det kjent at Folkeaksjonen Redd Ullevål sykehus har sendt et brev til staten der de varsler et søksmål. Saksøkerne mener at vedtaket om å bygge nytt sykehus på Gaustad strider mot reglene om miljøbeskyttelse etter EØS-avtalen.
Advokat Helge Skogseth Berg i advokatfirmaet Lynx representerer Folkeaksjonen Redd Ullevål og har skrevet brevet. Han viser til at det kun er et av sykehus-alternativene som det har blitt gjennomført en konsekvensutredning av. Dette alternativet er det som Helse Sør-Øst foretrekker.
– Man må se på miljøkonsekvensene før man velger hvilken retning et sånt infrastrukturprosjekt skal ta. For sykehusbyggingen er det mange alternativer som Helse Sør-Øst mener er liv laga, men de velger et, for så å lage en konsekvensutredning, sier han og fortsetter:
– Man må utrede miljøkonsekvensene for alle alternativene, ikke først velge alternativ og så gjennomføre konsekvensutredningen.
Tror på seier
Det er Esa som fører tilsyn med hvordan EØS-avtalen etterleves.
– Esa er veldig misfornøyd med hvilke konsekvenser miljøvurderinger får for planlegging i Norge. De har sendt brev til Norge om dette nå og ønsker å få stramma oss opp. Det gjør at vi mener at vi kan ha en sak vi kan vinne, sier Lene Haug, leder av Folkeaksjonen Redd Ullevål.
Haug er spent på prosessen videre, men ved godt mot.
«Man må utrede miljøkonsekvensene for alle alternativene.»
— Helge Skogseth Berg, advokat i Lynx
– Det er skummelt. Det er sjelden at jeg har sommerfugler som jeg har nå som når vi sender dette varselet. Det er jo en heftig motpart, men vi hadde ikke gjort det hvis vi ikke mente at vi hadde en god sak.
En folkefinansiert prosess
Folkeaksjonen Redd Ullevål har rundt 1000 betalende medlemmer. Så langt har arbeidet med søksmålet blitt finansiert av medlemmene sjøl, i tillegg til anonyme og private givere.
– Jeg tenker at det avgjørende for å vinne en sånn sak er den EØS-rettslige dimensjonen. Hvis vi kommer til tingretten vil vi be om at EFTA-domstolen tar stilling til dette. Dette vil være en veldig prinsipiell sak for EFTA-domstolen, sier advokat Berg.
Staten har til 5. januar 2023 for å svare på brevet. Beskjeden fra Haug er likevel klar: Hvis de ikke får fullt medhold, ses de i retten.
Regjeringens utvalg går bort fra sitt opprinnelige mandat og vil nå vurdere hele abortloven. Lovteksten er umoderne, ifølge medlem Berge Solberg og leder Kari Sønderland.
Utvider arbeidet: Berge Solberg, professor i medisinsk etikk ved NTNU, sitter i det regjeringsoppnevnte abortutvalget. Denne uka hadde de sitt fjerde møte. Foto: Glen Musk
I juni satt regjeringen ned et abortutvalg som skulle vurdere alternativer til dagens abortnemnder. I løpet av et halvt år med kunnskapsinnhenting og diskusjoner har utvalget utvidet arbeidet:
– Vi har gitt oss selv i oppgave å foreslå en ny abortlov. Rådet fra juristene er at når loven er så gammel, ville man i alle andre sammenhenger laget forslag til ny lov, sier Berge Solberg, professor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU og medlem av abortutvalget.
Skal omformulere
Med denne ukas møte har de tretten medlemmene møttes fire ganger. Møtene går over to dager, og fagfolk, organisasjoner og enkeltpersoner har blitt invitert inn for å gi sine innspill om svangerskapsavbrudd.
I det opprinnelige mandatet fra regjeringen skulle utvalget gå igjennom «bestemmelser i lov om svangerskapsavbrudd og vurdere alternativer til dagens abortnemnder.» I hovedsak skulle to alternativer vurderes: en framtid hvor retten til selvbestemmelse i abortspørsmål utvides og en framtid hvor dagens grense for selvbestemmelse beholdes i en eller annen form.
Flere partier har signalisert at de vil fjerne nemndene. Dette gjelder SV, Rødt og Venstre. Ap vil ikke lenger la nemndene avgjøre abortønsker for svangerskap som er mellom uke 12 og 18. Med dagens storting er det dermed ikke et klart flertall for å avvikle nemndene som kan overprøve om en kvinne har rett på abort eller ikke etter svangerskapets uke 12. Mens Høyre og Senterpartiet vil beholde dagens ordning, har Frp fristilt sine representanter. KrF vil ha en strengere abortlovgivning enn dagens.
Ifølge etikkprofessor Solberg har utvalget i løpet av arbeidet hatt samtaler med helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) og departementet og fått grønt lys for at de kan komme med forslag til omformulering av ikke bare bestemmelsene knyttet til nemndene, men hele abortloven. I dag har loven 15 paragrafer. I tillegg kommer abortforskriften.
Helse- og omsorgsdepartementet bekrefter overfor Klassekampen at det er opp til utvalget å fortolke mandatet de har fått, og at de kan forslå endringer i praktisering, lov og forskrift. Ut over dette vil de ikke kommentere det pågående arbeidet i abortutvalget.
«Umoderne» lov
Kari Sønderland, utvalgsleder og jurist, synes det er naturlig å ta en kikk på en del av bestemmelsene i abortloven for å sørge for at loven blir mer i samsvar med dagens praksis:
– Vi har ikke fått nytt mandat. Vi tolker det slik at vi skal gjennomgå hele loven, sier Kari Sønderland.
Hun peker på at abortloven i dag framstår som umoderne reint lovteknisk.
– Det er en lov som i liten grad har vært endret siden 1978. Det er ikke en spesielt moderne lov, med tekster som ikke er spesielt treffende for dagens praksis, sier Sønderland.
I Norge ble Loven om svangerskapsavbrudd vedtatt i 1975, og i 1978 endret til at kvinnen selv kan bestemme inntil uke 12 i svangerskapet. Sønderland mener det er naturlig å modernisere loven, men sier at det ennå er ett år igjen av arbeidet.
– Det er for tidlig for å si noe om hva utvalget vil foreslå, sier Sønderland.
«Det er en lov som i liten grad har vært endret siden 1978.»
— Kari Sønderland, utvalgsleder
Pille, ikke kirurgi
Både juristen Sønderland og etikk-professor Solberg nevner imidlertid flere eksempler på hvordan lovteksten ikke treffer dagens virkelighet. Loven er skrevet som om alle aborter er inngrep foretatt på et sykehus, slik tilfellet var på 1970-tallet.
I fjor ble det utført 10.841 aborter i Norge. Av disse var 95,4 prosent selvbestemte og før uke 12. Av disse igjen var 95,3 prosent medikamentelle, altså ved at kvinnen tar piller som setter i gang en utstøtelse av det befruktede egget. De aller fleste aborter skjer dermed tidlig og delvis hjemme. Ofte er oppfølgingen på telefon.
Ordet selvbestemmelse står heller ikke i lovteksten og må leses ut av formuleringer om at kvinnen selv tar «den endelige avgjørelse om svangerskapsavbrudd såframt inngrepet kan skje før utgangen av tolvte svangerskapsuke og tungtveiende medisinske grunner ikke taler mot det». Det er også bestemmelser for henvisning, som ikke er treffende for den praksisen man har nå, ifølge Sønderland.
Nemndene sier ja
Å utrede alternativer til nemndene blir fremdeles en sentral del av utvalgets arbeid. Disse behandler i dag alle abortbegjæringer etter uke 12 i et svangerskap. Solberg kan løfte fram følgende tall som interessante for utvalgets arbeid:
I 2021 var det totalt ti kvinner som fikk et endelig nei til abort etter nemnd- og klagebehandling. Av disse hadde noen passert grensa for når fosteret anses som levedyktig, ved utgangen av 22. uke. Da tillates abort bare om mors liv er i fare eller fosteret har dødelige avvik. I resten av sakene ble begrunnelsen for abortønsket «veid og funnet for lett» gitt lengden av svangerskapet. Før uke 18, derimot, var det nesten utelukkende ja fra nemndene, påpeker Solberg.
Utvalgsleder Sønderland har tro på at utvalget skal komme i mål, og levere sin NOU, en norsk offentlig utredning, innen desember neste år.
– Vi har hatt fire møter så langt. Det er folk med ulik kompetanse, men jeg opplever at det er et veldig kompetent utvalg, sier Sønderland.
Avmilitarisering – eller enda mer penger til Forsvaret?
Knivene slipes i SV
Holder på Nato: SV-leder Audun Lysbakken.
Nato: Avgående partileder Audun Lysbakken har gjort seg opp sin mening, og hans standpunkt kommer ikke som noen overraskelse. Han er imot at Norge melder seg ut av Nato. Det har ligget i korta, etter at SV sa ja til å sende «defensive» våpen til Ukraina.
Mer overraskende er det at Kirsti Bergstø befinner seg på lag med Lysbakken. Hun snakka ikke mye politikk da hun offentliggjorde sitt kandidatur til å overta partiet, men én sak var hun krystallklar på: «Jeg står klippefast på SVs Nato-politikk.» Og inntil videre står det altså i SVs prinsipprogram at partiet mener at Norge skal melde seg ut av Nato.
Det som synes klart, er at Nato blir et hett tema på landsmøtet til våren. Lederen i Viken SV, Haitham El-noush, meldte inn denne dissensen da spørsmålet var oppe i programkomiteen:
«Gjennom forsvarsallianser som Nato dras Norge inn i stormaktsoppgjør og kriger som verken er i Norges interesse eller bidrar til fred og trygghet. Vi vil melde Norge ut av Nato og i stedet bruke vår rolle i verden til avmilitarisering og fredsarbeid.»
Dette handler altså ikke bare om Nato, men også om synet på «avmilitarisering og fredsarbeid». Til Klassekampen sier Audun Lysbakken at uttalelsen fra sentralstyret denne uka «betyr å styrkje det nasjonale forsvaret». Han vil ikke tallfeste hvor mye penger han vil bruke på Forsvaret, men: «Vi har ikkje sett ein sum på det, men vi seier altså at vi er villige til å bruke monaleg meir pengar.»
«Er det flere enn meg som irriterer seg over fetteren – uttalt som det skrives?»
Monaleg på nynorsk er vel det samme som betydelig på bokmål? Ikke akkurat «avmilitarisering». SV står ved et veiskille som «fredsparti». Og det skal bli interessant å se hvor SV skal hente penga; det går kanskje ei grense for hvor mange sutrete milliardærer vi skal ekspress-sende til Sveits? (I parentes bemerka: Nøyaktig de samme rivningene fins innad i Rødt.)
Jeg har fulgt rettsskandalen i drapet på Birgitte Tengs og de bestialske ugjerningene i Baneheia med stor interesse og ikke minst med åpne ører. Er det flere enn meg som irriterer seg over fetteren – uttalt som det skrives? Når du først har lagt merke til det, blir du liksom ikke kvitt irritasjonen.
Det har et komisk skjær over seg, når nyhetsankrene sier fetteren når de leser fra manus, men sier fetter’n når de slår over i muntlige spørsmål. Ja, til og med den stilsikre «Dagsnytt 18»-nestoren Espen Aas knoter mellom fetteren og fetter’n!
Hvorfor? Fordi fetteren, uttalt som det skrives, er kunstspråk – omtrent som de snakka på Det Norske Teatret i gamle dager. Fullstendig unaturlig for folk som ellers snakker «østlandsk». Det heter fetter’n, dommer’n og sommer’n. Punktum finale, for å si det med Olav Traaen – den beste fotball-radioreporteren siden Bjørge Lillelien. Men også han presterer å si dommeren!
Denne knotinga fins bare i NRK. Hvorfor? I TV 2 er dette uvesenet ikke-eksisterende. Der får de til og med lov til å si «landet våra» og «i morga»! Forbilledlig!
Ukas lydspor: Chris Connelly – «Eulogy to Christa».