Per Emil Skjelbred har delt denne artikkelen med deg.

For fem år siden sto bygningsarbeidere og ropte utafor Stortinget. Nå samles de på store vervemøter på byggeplassene.

Feirer innleieforbud

VERVEMØTE: På en byggeplass ved Forskningsparken i Oslo holder Bygningsarbeidernes Fagforening møte for nyansatte i entreprenøren Hent, som har begynt å ansette framfor å leie inn arbeidskraft.

Denne historien starter med politisk streik og ender med pølsefest. Onsdag 15. november 2017 var plassen foran Stortinget fylt opp av fagforeningsfaner og bygningsarbeidere. De streiket med et klart krav: å forby bruk av bemanningsselskaper i byggebransjen i Osloområdet. Det var ikke siste gang.

I alt fire ganger på fem år streiket de, siste gang i valgkampen i 2021. Det førte fram. Før valget ble det klart at alle de rødgrønne partiene støttet kravene om å stramme inn på innleiereglene og innføre innleieforbud i byggebransjen i Oslo.

I dag vedtar Stortinget en omfattende politisk pakke: Det blir strammes inn på å leie inn arbeidskraft fra bemanningsforetak, og de som jobber som innleid i mer enn tre år, får rett til fast ansettelse i innleiebedriften. Samtidig har regjeringen varslet innleieforbud i byggebransjen i Osloområdet gjennom en ny forskrift.

Pølse- og vervefest

Torsdag var Klassekampen invitert til et møterom på brakkerigget på entreprenørselskapet Hents byggeprosjekt på Forskningsparken i Oslo. Hent er hyret inn av Statsbygg til å være med og bygge Livsvitenskapsbygget, et gigantprosjekt.

I møterommet henger det flagg tilhørende alle nasjonalitetene som er representert på byggeplassen. Rundt bordet er nyansatte sementarbeidere fra blant annet Portugal og Polen. De er invitert til pølsefest og vervemøte av Bygningsarbeidernes Fagforening. Mens praten går, går verveblokkene rundt, og arbeiderne diskuterer informasjonsbrosjyrer om Fellesforbundet. Johan Henry Eide, hovedtillitsvalgt i Hent, tar ordet.

– Mye av grunnen til at så mange av dere sitter her nå, er jobben som er gjort av fagforeningene og politikerne. Det viser at sammen er vi sterke, sier han.

Ansetter i fleng

I motsetning til flere andre store entreprenører har Hent valgt å møte den nye situasjonen med å satse på å ansette flere, i stedet for omfattende bruk av innleie. Bare i 2022 har de ansatt rundt 200 fagarbeidere. 40 av dem er hentet inn fra bemanningsbyråer og nå direkte ansatt i Hent. Neste år er planen å ansette 40–50 flere.

Konserndirektør for HR i Hent, Terje Hugulbakken, forklarer at det var utfordrende å få tak i nok fagfolk. De satte i gang et samarbeid med de tillitsvalgte for å få det til.

– Vi så at det finnes arbeidskraft fra utafor Norges grenser, både som er i Norge og andre land. Og vi kan ansette dem direkte til oss. Da måtte vi bygge opp et apparat med ledelse, for å kunne ta dem imot på en ordentlig måte. Vi måtte ha opplegg for norskopplæring, fagbrevutdanning. Det har blitt en suksess så langt, sier han.

Det er nettopp en del av disse som var invitert til pølsefesten. I motsetning til mange andre vervemøter i fagbevegelsen, fikk Bygningsarbeidernes Fagforening i dag besøk av HR-sjef Hugulbakken, som på bedriftens vegne sa at de ønsker fagorganiseringen velkommen. Den samme beskjeden ga Heikki Holmås, tidligere SV-politiker, nå administrerende direktør i Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg, en underforening i NHO.

– Våre medlemmer er tilhenger av at folk er fagorganiserte og har tariffavtale, sier Holmås til Klassekampen.

Han har en advarsel når reglene endres:

– Det vi er bekymret for, er utfordringen i å kunne ta toppene. Vi risikerer å få flere permitteringer. Det er uholdbart at regjeringen skal komme med et totalforbud i Oslo mot innleie, uten å gi beskjed om hva som skal til for at vi skal få samme regler i Osloområdet som i resten av landet, sier han.

Lang kamp

Joachim Espe, leder i Bygningsarbeidernes Fagforening, sier til de frammøtte sementarbeiderne at ved Hent har de ordna forhold med tarifflønn og avtaler om arbeidstid og rotasjon.

– Men de vilkårene er ikke skrevet i sement. De er skrevet i tariffavtalene som de tillitsvalgte har fått til. Derfor håper jeg dere vil bli med i fagforeningen, sa han.

«Du kan ikke ha bransjer der det nesten ikke utdannes lærlinger eller ansettes fagfolk.»

Mímir Kristjánnsson, stortingsrepresentant for Rødt

Til Klassekampen sier han at han mener det er en direkte sammenheng mellom den lange kampen fagforeningene har ført, og det at det nå ansettes så mange direkte.

– Hent har hatt en uttalt strategi om å ansette flere, tilby språk- og fagopplæring og satse på kompetanse og produktivitet. Det er det vi har etterlyst for byggebransjen. Det gjør de nok fordi de har vært presset til å gjøre noe annet enn å leie fra bemanningsbyråer. Vi håper flere entreprenører velger den måten å møte de nye reglene på, sier han.

– Frykter dere mer permittering?

– Permittering vil være et framskritt, i stedet for at du bare får beskjed om at oppdragene er slutt og du bare står der. Det er bedre med permittering enn å ikke ha jobb.

Mange forslag

Forslag om å forby bemanningsbransjen i byggsektoren i Oslo var det første Rødts første stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes stilte etter at han ble valgt inn i 2017.

Siden har partiet stilt liknende forslag en rekke ganger. Partiets representant i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, Mímir Kristjánsson, mener utviklingen på Hent-byggeplassen setter argumentasjonen mot forslagene i et grelt lys.

– Det Hent gjør, viser at alt høyresida har sagt om forbudet, ikke er riktig. De har skapt et skremmebilde om at om man fjerner bemanningsbransjen, vil det ikke bli bygget noe. Det er ikke riktig. Det er etterspørsel etter bygg, og det er etterspørsel etter fagarbeidere som kan gjøre jobben. De kan utmerket godt være ansatt i firmaet som bygger, ikke i et bemanningsbyrå, sier han.

Han mener det er virkeligheten i byggebransjen som har innhentet politikken, når forslag om innstramming nå har rødgrønt flertall i ryggen.

– Du kan ikke ha bransjer der det nesten ikke utdannes lærlinger eller ansettes fagfolk. Hele fag er i ferd med å forsvinne fordi man bruker bemanningsbransjen som løsning. Det som har skjedd, er at vi har fått et A- og B-lag der folk jobber side om side, der de fast ansatte, ofte norske, har rettigheter og alt på stell, og innleide utenlandske som gjør samme jobben, ikke har samme trygghet for jobben de gjør.

Vil slåss for lønna

På møtet var også portugisiske Fabio Ramalho. Han har jobbet for Hent siden mai i år, og nå har han blitt valgt til lokal tillitsvalgt.

– Jeg er en arbeider. Jeg mener vi må få bedre vilkår. Jeg har jobbet under mange ulike vilkår, men har alltid slåss for gode vilkår. Jeg vil slåss for bedre lønn og bedre arbeidstidsordning, sier han.

«Jeg jobbet mer og fikk mindre betalt.»

Fabio Ramalho, bygningsarbeider og tillitsvalgt i Hent

Ramalho har selv erfaring med å jobbe gjennom bemanningsselskaper.

– Da fikk jeg ikke like bra betalt, ikke like bra ferie. Jeg jobbet mer og fikk mindre betalt. Bemanningsbyråer bryr seg ikke om jeg vil bo i Norge eller ikke. Hent synes det er bra om jeg bor i Norge. De vil at du skal bli del av samfunnet. Det er bra. Jeg vil gjerne bo i Norge, sier han.

Git: main, Build env: production, running in production mode, Sanity: production