Selv om Razika ikke så på seg selv som feminister da de startet bandet, skulle det etter hvert endre seg. Da bandet begynte å reise rundt, møtte de folk som ikke trodde de klarte å plugge inn instrumentene sine selv. De følte seg forskjellsbehandlet og opplevde musikkbransjen som ufeministisk og lite likestilt. Det førte til at de stilte i debatter og var aktive i det offentlige ordskiftet om kjønn og feminisme. Razika ble etter hvert det perfekte bandet å lære ungene sine å like, for å vise unger at alt er mulig, og at jenter bør ta plass – også i en mannsdominert bransje. De ble forbilder.