Det hele startet i slutten av juli 1995. Noen Vålerenga-sympatisører stilte med «hvit makt» på T-skjortene på kampen mot Brann i Bergen. Tidligere hadde det vært apelyder og nedsettende bemerkninger som sotrør, pakkis og svarting. Vi som hadde barn som spilte fotball i Vålerenga kunne ikke sitte stille og se på dette. Det var barn og unge fra nærmere 50 nasjoner i klubben. Var de ikke «hvite nok»? Vi møttes i en bakgård i Vålerenggata og malte en parole mot vold og rasisme. Den bar vi på alle junioravdelingas kamper i Norway Cup det året. Vi tok den også med på Ullevål og Bislett. Klubben stilte seg bak juniorstyret, kampen mot rasisme var i gang. Klanen tok et oppgjør internt: ingen rasister i våre rekker. Året etter arrangerte vi den første Fargerik fotballturneringen. Skolene i nærområdet var invitert. Lag fra hver klasse, lav terskel, ingen påmeldingsavgift. Fargerike drakter, premier for morsomste navn på laget. Gutter og jenter. Senere ble Fargerik fotballturneringer arrangert over hele landet, med 20.000 deltakere på det meste.
