I «Luringen » møter vi naboene Susanne og Sørensen, to vidt forskjellige mennesker: Susanne liker ryddighet og orden, Sørensen viltre hager og å slenge beina på bordet. De lever pent i fred fra hverandre helt et kattelignende lite vesen ved navn Luringen kommer og klipper ned rosebusken mellom hagene deres. Luringen sniker seg inn hos Susanne og slår vinduene opp så nabolaget tror at hun har startet kafé i stua. Hen har skjønt at Susanne trenger litt mer farge i hverdagen igjen – ikke siden hun bodde i Paris og var «ung og tøysete» har hun spilt trekkspill eller danset midt på dagen. Åpningen legger opp til en romantisk komedie – to naboer misliker hverandre og er rake motsetninger, mon tro om ikke søt musikk kan oppstå likevel? Men «Luringen» er også en sjarmerende barnebok om naboskap, samarbeid og samhold.