Christophe Cunen-classens har delt denne artikkelen med deg.

Krigsprofitten bør øremerkes et nytt statlig klimafond

Samtidig som krigen i Ukraina eskalerte inn i en mye større og farligere fase, har Europa fått merke at konsekvensene gradvis rykker nærmere. Det var antydning til økte energipriser, renter og inflasjon allerede før invasjonen, men det er ingen tvil om at denne har forsterket trenden.

Allerede under invasjonens første dag var det også noen som turte å nevne den ubehagelige sannheten; at Norge raskt kunne ende opp som krigsprofitør. Det tok heller ikke mange måneder før europeiske statsledere begynte å hinte til det samme. Nå, snart ni måneder etter invasjonen har selv noen norske rikspolitikere havnet på den samme slutningen. Det må likevel nevnes at bare tilgangen på norsk olje og gass mottas med takknemlighet flere steder i Europa når vi nå går inn i en kaldere vinter.

Diskusjonen om Norge har blitt en krigsprofitør eller ikke er temmelig fåfengt. I ordets rette forstand så er det liten tvil om at (1) det er krig og (2) Norge tjener seg riker(e) på denne. Vi kan gå inn i dypere og mer balanserte diskusjoner om hvordan vi havnet i denne situasjonen og om vi er skyld i den, men det er mer interessant å diskutere hvordan vi skal anvende krigsprofitten. De lærde strides over hvor mye Norge har tjent på krigen, men de anslått økte inntektene tilsvarer nærmere 900 milliarder bare i 2022. Siden ingen liker å bli stemplet som krigsprofitør må regjeringen presentere en løsning som gjerne er akseptabel her hjemme og som ivaretar det vi oppfatter som Norges gode navn og rykte i utlandet.

De forskjellige forslagene spriker i flere retninger, men la oss enes om at det sannsynligvis er lite forsvarlig å bruke alt på oss selv eller gi bort alt. Å øremerke midlene til Ukrainas gjenoppbygging er vanskeligere å kritisere og det er ingen tvil om at landet vil ha behov for enorme ressurser når krigen er over. Men verden står overfor en større utfordring i klimakrisen. Det er en noe kynisk sammenstilling, men det haster å komme opp med innovative løsninger. Det er på høy tid at Norge tar ansvar og setter handling bak ord.

Da oljefondet først ble etablert, var det en langsiktig og ansvarlig investering av vår felles formue. Nå bør vi investere videre i en storstilt utbygging av fornybar energi. Senest i juli 2021 foreslo Solberg-regjeringen av det skulle settes av ti milliarder kroner til et nytt statlig klimafond som skulle investere i fornybar energi i utviklingsland. Zero-rapporten som kom ut tidligere samme år gikk lenger og ambisjonen var at en statlig investering på 25 milliarder kroner skulle utløse en samlet investeringsramme på 250 milliarder kroner.

Støre-regjeringen bør tørre å gå enda lenger. Nå som de leter etter en løsning på hvordan de både kan anvende de økte inntektene og samtidig reetablere det norske selvbildet, så har de en gylden mulighet. Om regnestykkene over fortsatt holder så kan en statlig investering på 250 milliarder utløse en ti ganger så høy samlet investeringsramme i fornybar energi. Da kan vi være på god vei til å klare energiomstillingen slik at vi kan nå Paris-målene.

Og om ikke Støre er den nye Marshall, så blir han i hvert fall en barmhjertig profitør.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production