En altfor tidlig lørdag den sommeren i Bergen vandret jeg hjem gjennom byens gater, opplyst av solen som kun skinte på meg og måkene, til den upersonlige leiligheten over kebabsjappen, med utsikt til Teaterparken og alt søppelet fra kvelden før. I mine øretelefoner hørte jeg Bob Dylans da – og fortsatt – duggfriske «I Contain Multitudes» på repeat mens jeg dyppet føttene i solsausen som fløt utover gaten.