Californiske Weyes Blood oser ikke akkurat Cali vibes på sitt nye platecover. Vibbene her er mer i retning av europeiske romantiske malerier, noe opphøyd, religiøst – eller kanskje Southern Gothic-estetikk. Natalie Mering, som hun heter, har inntatt sin yndigste posisjon, med blikket vendt vekk og håret flagrende løst, kledd i en bløtkakeaktig silkenattkjole. Og hva er det som lyser opp som en liten ildkule inni brystet, som faktisk lyser så sterkt at det gir gjenskinn helt opp til fjeset hennes? Jo da: «And in the Darkness, Hearts Aglow». (For hjertet er livet enkelt, det lyser så lenge det kan , tror jeg noen skreiv en gang.) Hjertet holder det gående, som en sta liten lykt. Selv sammenligner Mering det med en glowstick: du må knekke det for at det skal begynne å lyse. Samtidig advarer hun: «When your heart’s on fire, smoke gets in your eyes». En annen måte å si «kjærlighet gjør blind» på?
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Patrick Haggerty (1944–2022)
Ved veis ende
31. oktober døde sanger og gitarist Patrick Haggerty, 78 år gammel – uten at nok folk egentlig visste hvem han var. Amerikaneren Haggerty var ifølge seg selv en «screaming Marxist bitch» og frontmann i Lavender Country, som tidlig på syttitallet laget det første åpent homofile countryalbumet. «Lavender Country» fra 1973 ble finanisert av The Gay Community Social Services of Seattle, trykket i 1000 eksemplarer og inneholder undergrunnsklassikere som «Cryin’ These Cocksucking Tears» og «I Can’t Shake the Stranger Out of You». Og ja da, det låter ganske skranglete, for ikke å si skeivt, men også åpent, inviterende og vittig. Lavender Countrys andre album, «Blackberry Rose», var ferdig i 2019 og ble reugitt tidligere i år. EB