Jeg lurer på om Karl Marx, hvis han hadde lest den britiske journalisten Oliver Bulloughs siste bøker, ville ha avpasset et av sine mest kjente fyndord, det om at verdenshistoriske begivenheter ser ut til å gjenta seg – første gang som tragedie, andre gang som farse. Slik Bullough beskriver den kapitalistiske verdensordenens mest perverse krumspring i bøkene «Pengeland» (2019) og nå «Butler for verden», som nettopp er kommet på norsk, virker det mer presist å si at i hvert fall utbyttingens historie gang på gang utspiller seg som en ellevill farse med et dypt tragisk innhold: «Hvordan finanseliten og de superrike stjeler fra folket og truer demokratiet», var den talende undertittelen på «Pengeland», som dokumenterer nettopp hvordan dette foregår, igjen og igjen, på stadig mer innviklede og spektakulære måter.