Folk i Oslo har omfavnet byens nye hovedbibliotek som åpnet i juni 2020. Den første sommeren fikk filialen i Bjørvika 387.000 besøk – sju ganger så mange som det gamle hovedbiblioteket hadde i samme periode året før.

Det er blitt et tilgjengelig hus: Deichman Bjørvika er åpent alle helger, på flere helligdager og til klokka ti på ukedagene.

Hos de ansatte ulmer imidlertid misnøyen. Siden åpningen har de ikke hatt noen medbestemmelse når det gjelder arbeidstider, ifølge bibliotekarene.

Nå går Bibliotekarforbundet til søksmål mot Oslo kommune etter lang tids uenighet. Torsdag og fredag i neste uke møtes de to partene i Arbeidsretten.

Lokalavisa Vårt Oslo omtalte saken først.

– Vi er ikke imot å jobbe kvelder og helger, men det må reguleres og avtales. Vi må ha medbestemmelse, ikke bare være en høringsinstans, sier leder i Bibliotekarforbundet Veronicha Angell Bergli.

Prinsipiell sak

Det er første gang i forbundets nesten 30 år lange historie at det tar en sak til Arbeidsretten. Saken er prinsipielt viktig, ifølge forbundslederen.

– Det handler om hva slags arbeidsliv vi vil ha og på hvilke premisser, sier Bergli.

– Bibliotekarer skal kunne ha felles fri, hente i barnehagen og delta på fritidsaktiviteter. Selv om åpningstider er innenfor arbeidsgivers styringsrett, er det lang tradisjon for at de ansatte har medbestemmelse på innvirkningen det får for arbeidstida.

I Arbeidsretten vil Bibliotekarforbundet få avklart om arbeidsgiver ensidig kan bestemme at de ansatte skal jobbe utenfor ordinær arbeidstid fra klokka 7 til 17.

Bibliotekarene mener at kommunen ikke har anledning til det i henhold til tariffavtalen.

Er blitt kulturarenaer

Saken vil også ha betydning for bibliotekarer utenfor hovedstaden, mener forbundet, ettersom det er mange som opplever press på arbeidstidene sine.

Biblioteker over hele landet har gradvis gått fra å være steder for lesing og utlån av bøker til å bli kulturarenaer med utvidede åpningstider og kveldsarrangementer.

– Det er kjempepositivt. Kveldsåpent bibliotek er ikke noe nytt, men det er stor forskjell på å slutte klokka sju og klokka ti. Vi må diskutere hva slags kompetanse som er nødvendig til enhver tid. På kvelden er det kanskje andre behov enn bibliotekarer, sier Bergli.

– Dere tenker at man kan sette inn vektere i stedet, for eksempel?

– Ja, det er ulike måter man kan se på dette for å dekke behovene som er der, men i denne saken er det medbestemmelse på arbeidstidsordninger det handler om.

– Veldig uforutsigbart

Konflikten om arbeidstid for bibliotekarene i Oslo har pågått siden 2012 da en særavtale ble sagt opp. Bergli sier at de ansatte får nye arbeidstidsbestemmelser årlig.

– Det er veldig uforutsigbart og tærer stort på de ansatte, sier hun.

«Det handler om hva slags arbeidsliv vi vil ha og på hvilke premisser»

— VERONICHA ANGELL BERGLI, LEDER I BIBLIOTEKARFORBUNDET

– Hva gjør dere hvis Arbeidsretten kommer fram til at Oslo kommune har rett til ensidig å fastsette arbeidstid?

– Da vil vi synliggjøre på andre måter det vi mener er en svakhet i tariffavtalen. Dette er fellesbestemmelser for hele Oslo kommune, og et slikt utfall vil få konsekvenser og legge føringer for andre som går i dagarbeid.

– Og hvis dere vinner fram?

– Det betyr ikke at biblioteket vil stenge klokka 17. Vi vil også være tilgjengelige for brukerne våre, men vi vil ha medbestemmelse på arbeidshverdagen vår, sier Bergli.

– Det er blitt en kamp

Goro Aarseth, hovedtillitsvalgt for Bibliotekarforbundet ved Deichman, sier at bibliotekarene gradvis har fått dårligere arbeidsforhold ettersom åpningstidene er blitt utvidet. Det toppet seg da det nye hovedbiblioteket åpnet i 2020, sier hun.

Aarseth forteller at mange bibliotekarer har to seinvakter i uka til klokka åtte, mens de tidligere hadde én.

I tillegg varer helgevaktene på Bjørvika til klokka 18.30, mens de jobber til 16 ved de lokale filialene. Ansatte ved alle lokalbibliotekene i Oslo må ta søndagsvakter i Bjørvika.

– Seinvakter er vanskelig å kombinere med familieliv for de som har små barn. Vi forstår at vi må jobbe litt ukurante tider, men det er blitt så mye dårligere uten at vi har hatt noe å si, sier Aarseth.

– Dette er virkelig blitt tredd nedover hodene våre. Vi har tilkjempet oss litt lettelser, og noen har etter hvert fått tilrettelegging, men det er ikke bra nok.

– Er det ikke en god ting at bibliotekene blir brukt i større grad enn før?

– Absolutt, og det er veldig fint med meråpent-løsninger rundt omkring. Men måten alt er blitt gjort på, har vært så frustrerende. Det er blitt en kamp, sier hun.