På sin lange reise møtte Brendan hovmodige fugler, sjøslanger og en øy som ikke var det en skulle tro.
En dag på begynnelsen av 500-tallet hever en abbed hendene i været. Han ber Gud bevare sine trofaste tjenere mot stormens farer. De befinner seg i en båt av furutre og oksehud, bygget så langt sørvest det er mulig å gå i Irland, og de skal ut på havet for å finne både helvete og det jordiske paradiset. Abbeden hever høyre hånd og slår korsets tegn over alle før de heiser mast og seil.
«Sankt Brendans havseilas» er oversatt til norsk av Helge Nordahl og gitt ut i Thorleif Dahls kulturbibliotek (1980).
