Ronny Kjelsberg har delt denne artikkelen med deg.

Moes farlige ideer

FRAM MED HØYRE-KALKULATOREN: Statsråd Ola Borten Moe kolporterer et høyrevridd syn på læring, skriver forfatteren. © FOTO: TOM HENNING BRATLIE Foto: Tom Henning Bratlie

Statsråd Ola Borten Moe kommer i Klassekampen 10. oktober med et forsvar for regjeringens forslag om å ta skolepenger fra studenter utenfor EØS-området. Han skriver at forslaget ikke vil gjelde studenter som allerede er tatt opp på et utdanningsprogram. Det skulle selvsagt bare mangle, men det er en mager trøst for den som valgte å satse på et 3+2-løp med bachelor og mastergrad i stedet for et integrert femårig løp, og som nå må kaste inn håndkleet etter bacheloren.

Det mest overraskende og skremmende med innlegget til Moe er når han skriver at «en studieavgift vil gi oss mer motiverte internasjonale studenter, og derigjennom øke kvaliteten. I en tid hvor det er mange som ønsker å ta høyere utdanning er dette en riktig prioritering.» Her kolporterer han et syn på læring, motivasjon og økonomiske insentiver som vi tidligere har hørt fra enkelte deler av høyresiden («Kalkulator-Høyre») men som vi har vært forskånet for i sentrum og mot venstre i politikken. Det er to problemer med dette argumentet.

«Det andre problemet med påstanden er at den er feil.»

Det første er at det kan brukes på alle studenter. Dersom skolepenger gir bedre og mer motiverte studenter og er et fornuftig grep for å få ned presset på offentlige finanser, vil det gjelde alle, ikke bare de utenfor EØS-området. Dette åpner veien for å gradvis utvidelse av skolepenger også til grupper av norske studenter. Vi har hørt sånt før: «Hvorfor skal vi finansiere utdanningen til barn av foreldre med mer enn nok penger til å betale for den selv?» Og som på andre områder med behovsprøving vil vi fort kunne se terskelen senkes, slik at gratis utdanning snart er en saga blott for vanlige norske studenter.

Det andre problemet med påstanden er rett og slett at den er feil. Studenter som bruker mer tid og krefter på å bekymre seg for egen økonomisk situasjon gjør det ikke bedre på studiene – de gjør det dårligere. Studenter som må droppe forelesninger, laboppgaver eller eksamenslesing fordi de må ha to ekstrajobber, gjør det heller ikke bedre i studiene. De gjør det dårligere.

Det finnes etter hvert en betydelig mengde forskning på bruk av økonomiske insentiver og kvalitet på utført arbeid. Moe skal bedrive en betydelig grad av kirsebærplukking der for å finne støtte for sin tro. Jeg håper stortingsflertallet sabler ned dette angrepet på velferdsstatens fellesordninger og på kvaliteten i høyere utdanning i forkant av behandlingen av statsbudsjettet.