Ein diktar kjenner igjen ein god diktar. Ho kalla seg Judy og viste framifrå kvalitetar. «Den spør som ikke vet: har høna jur», skreiv ho. Betre kan det ikkje seiast.
Akkurat nå
Kvarg
Forleden var moren min på kino. Venninna hadde invitert. En koselig kinokveld tenkte de begge der de satt i kinosalen med vinglassene sine. Deilige stolseter som kunne reguleres for perfekt avslapping og kanskje en liten blund hvis filmen ble kjedelig. De så for seg bugnende ferskentrær og storfamilien rundt bordet i det fri, kanskje som den idylliske familien i bildet «Hip, hip hurra!» av Krøyer malt på Skagen for lenge siden.