Da mamma ble diagnostisert med uhelbredelig kreft, ville hun få pensjonen sin utbetalt raskere. Hun ringte til myndighetene, men ble sendt rundt til en rekke ulike organisasjoner og etater. En av dem hun snakket med, brukte anledningen til å spekulere i hvor syk hun egentlig var. Dyrebar tid gikk med til telefonkøer. Alt sammen tok flere måneder. Så fant hun ut at hun også burde forsøke å få pensjonen fra Danmark, der hun jobbet fram til 1988. Etter én telefon var problemet løst, og hun fikk pensjonen utbetalt. En erfaring som illustrerte hvor langt avviklingen av velferdssamfunnet har gått i Sverige.