Morten Jerven har delt denne artikkelen med deg.

Om du ikke er fly forbanna, er det fordi du ikke har skjønt strømprismodellen.

Dum eller ond?

© ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM

Jeg bruker en enkel modell for å sortere utsagn i det offentlige ordskiftet, som jeg kaller «stupid or evil». Det vil si at når jeg hører noe som er riv ruskende galt, så bruker jeg denne modellen for å diagnostisere om det bakenforliggende motivet er dumskap eller ondskap.

I debatten om strømprismodeller har jeg kommet til at vi hovedsakelig har med dumskap å gjøre fra politikerne sin side, og at kraftprodusentene stort sett havner i den andre kategorien. Jeg har sterk mistanke om at våre politikere rett og slett ikke skjønner prismodellen, og jeg har grunn til å tro at våre kraftprodusenter framstiller den feilaktig, for å sørge for at modellen de selv har stor fordel av, skal bestå.

Jeg tror det hadde vært en fordel om alle skjønte modellen vi har nå, før man kappes om å foreslå alternative modeller eller krisepakker.

Det viktigste er at vi alle skjønner hva marginalpris er. Et naturlig sted å starte er Energi Norge, som er interesseorganisasjonen for landets kraftprodusenter. EN både forklarer og forsvarer modellen sin på sine egne nettsider under overskriften «Dagens markedsmodell for strøm bør bestå». Spotprisen fastsettes i Norge i dag via marginalprising. Hva betyr det? La oss la Energi Norge forklare. I sitt bestillingsverk levert av Thema Consulting Group sier de det slik: «Marginalprising betyr at spotprisen blir lik den variable produksjonskostnaden ved å produsere én kilowattime strøm i det kraftverket som har de høyeste kostnadene av alle kraftverkene som må benyttes for å dekke etterspørselen etter strøm den aktuelle timen.» La det synke inn. Om du ikke er fly forbanna etter å ha lest dette, er det fordi du ikke har skjønt hva det betyr.

Prisen er satt på marginen. Det vil si den høyeste prisen man kan tilby for en kilowattime. Prisen blir lik den dyreste kilowattimen som kan tilbys i morgen. Jeg gjentar: den dyreste.

La oss si at drosjenæringen skulle ha denne prismodellen. Hvordan vil prisen fastsettes for å kjøre en pensjonist fra sitt hjem til apoteket i Ås, der jeg bor? Jo, da vil Follo taxi tilby turen for 100 kroner, Vestby taxi kan ta den for 150, Moss Taxi er klare for 250 kroner, mens Romerike taxi må ha 1500 kroner for at det er verdt det. Hva blir prisen for den ene ekstra taxituren? 1500 kroner. Og så kan Follo taxi kjøre den for 1500 kroner.

Dette er galskap satt i system.

«Min oppfordring til Støre og Vedum er å umiddelbart forlate forhandlingsbordet»

For å være helt sikre på at vi skjønner hva marginalprising betyr, la meg ta nok et drosjeeksempel. Et drosjeselskap har én drosje. Denne drosja kan kjøre 20 turer hver dag. For å dekke inn alle kostnadene ved sjåfør og bil, må de ha 250 kroner for hver tur. Det blir prisen i snitt. Hva så om det er behov for 21 turer? Jo, da må de ha en bil til. Det koster 5000 kroner for tur nummer 21.

Hva blir prisen i ett marginalprisingsystem? 5000 kroner for hver drosjetur, fordi det er tur nummer 21 som bestemmer prisen. I et fungerende marked vil man ikke kjøre tur nummer 21, men vente til det er 40 bestillinger til 250 kroner stykket.

Har du som meg hørt politikere og kraftprodusenter fortelle oss at denne kabelen til Europa ikke har noe større effekt på prisen? Da må vi spille «stupid or evil» igjen. La oss la tvilen komme politikerne til gode. De er nok bare dumme, og har ikke skjønt hva marginalprising betyr. I et marginalprising-system er argumentet med at det bare er snakk om et par prosent her og der, helt feil. Det er det nettopp disse ekstra kilowattimene som driver prisen til himmels.

Kraftprodusentene skjønner spillet utmerket godt. I nevnte bestillingsverk tar Energi Norge stilling til om det ville være en god idé å redusere eksporten. Nei, sier de. Ikke så overraskende. De innrømmer at det vil funke. Lavere etterspørsel vil gi lavere strømpriser. Men premisset for hvorfor de mener dette er en dårlig idé, er hårreisende: «Når etterspørselen faller, vil kraftprodusentene få lavere priser for strømmen de produserer. Vannkraftprodusentene vil derfor øke produksjonen i dag, før prisene faller, og det vil føre til lavere fyllingsgrad i vannmagasinene.»

Der har du «evil» svart på hvitt. Energi Norge sier selv at om vi skulle finne på å gjøre noe for å redusere prisen nå, vil de på pur faen tømme magasinene slik at vi ikke har strøm til vinteren.

Min oppfordring til Støre, Vedum og kompani er å umiddelbart forlate forhandlingsbordet der dere kappes om å foreslå inflasjonsskapende inngrep ved å bruke skattebetalernes penger til å subsidiere kraftselskapenes profitt. Det er feil plaster på feil sår.

Still næringen til veggs, få ned prisen, og kontroller produksjonen.

Økonomene Morten Jerven, Erik S. Reinert, Maria Walberg, Rune Skarstein, Chr. Anton Smedshaug og Ole Kvadsheim skriver onsdager i Klassekampen.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production