Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Gudegitt natur møter olje i et slående visuelt landskap på teaterscenen.

Gud, gryn og granulat

OLJERIKDOM: Marianne Kroghs gullkjole blir dratt opp av granulatet, og Pål Christian Eggens fuskepels er av polyester. «Olje og vatn» er en visuelt vellykket forestilling. © FOTO: ANDREAS SCHLAGER, 8DET NORSKE TEATRET ANDREASS SCHLAGER

«Olje og vatn» hadde tjent på å bore dypere.

Det Norske Teatret, urpremiere 2. september

Av: Mina Salehpour, Siri Løkholm Ramberg og ensemblet

Regi: Mina Salehpour

Komponist: Sandro Tajouri

Scenograf: Andrea Wagner

Med: Marianne Krogh, Andreas Koschinski Kvisgaard, Gina Benhoft Gørvell, Thea Lambrechts Vaulen og Pål Christian Eggen

I «Olje og vatn» henter regissør Mina Salehpour, dramaturg Siri Løkholm Ramberg og ensemblet inspirasjon fra blant annet Bibelen og Upton Sinclairs roman «Oil!» fra 1927. Scenen er fylt med granulat – et kornete materiale laget av olje og luft. Oljen er også til stede i kostymene av Maria Anderski: Nylonmasker beskytter skuespillernes ansikter idet de herjer rundt i granulatet, og fuskepelsen til oljemagnaten og hans sønn er laget av polyester. Det formbare og omskiftelige sceniske landskapet skapt av Andrea Wagner fungerer svært godt visuelt, og inntrykket styrkes ytterligere i samklang med Kyrre Heldal Karlsens lysdesign og Sandro Tajouris musikk.