En ny skildring av Londons litterære verden i 1980-årene peker på interessante utviklingstrekk, men preges av pinlig forfatterdyrking.
Da John Walsh var i tyveårene, uttalte han til en kollega at han innen han var fylt 35, skulle ha blitt litteraturredaktør i The Times. Tolv dager før 35-årsdagen kunne briten nesten smykke seg med å ha nådd sitt livsmål: Da fikk han stillingen han traktet etter, i søsteravisen The Sunday Times.
Kåre Bulie skriver hver tirsdag om kunst, bøker og annen kultur i Klassekampen.
I skrivende stund er det strålende sol ute, men snart kommer regnet til hovedstaden. Med sommerferien i bakspeilet er det på tide å gjøre opp regnskap. Sjøl er jeg godt fornøyd med ferien. I år var første gang etter flere år med studentliv og sommerjobber, at jeg hadde ordentlig ferie. Store deler av den tilbrakte jeg i utlandet. Jeg kjørte tog og buss på kryss og tvers i Sør- og Øst-Europa. Den ene bussen førte meg til Sarajevo i Bosnia. Det er mye man kan skrive om den drøye uka vi tilbrakte der, men det sparer jeg til en annen gang. Denne teksten skal handle om postkort. Fra Sarajevo sendte jeg tre postkort: et til farmor, et til mormor og et til en fyr som jeg hadde truffet en stund. Trivelig fyr, for all del, men etter et par uker, med et titalls landegrenser mellom oss, ante jeg at relasjonen var på hell. Likevel bestemte jeg meg for å sende et postkort.