I Klassekampen 5. august skriver Herner Sæverot og Glenn-Egil Torgersen om hvordan skolen bør vernes mot eksterne aktører og interesser som ønsker å styre den i ulike retninger. I kampen mot disse aktørene og deres «ideologiproduksjon» ser de for seg at lærerutdanningene kan spille en sentral rolle. Dette er viktige perspektiver.
De peker imidlertid også på svakheter i organiseringen av grunnskolelærerutdanningen som etter deres mening gjør skolen dårligere rustet til å forsvare sin integritet. Blant disse er spesialiseringen studentene får i sine undervisningsfag, som vil «strande, fordi en fagspesialist ikke evner eller har tilstrekkelig pedagogisk kompetanse til å se hverken eleven eller skolen i et helhetlig danningsperspektiv». Selv om det er all grunn til å fremheve verdien av pedagogisk kompetanse, er det etter min mening uheldig at det skapes en motsetning mellom denne og faglig fordypning i skolefagene.
En «fagspesialist» vil ikke bare ha kunnskap om innholdet i skolefaget i seg selv, men også kunne sette faginnholdet inn i et større perspektiv, hvor det knyttes til elevenes danningsprosess. For lærere som ikke har inngående fagkunnskap blir det vanskelig å stille seg kritisk til de enkle løsningene om eksterne aktører gjerne tilbyr.
I stedet for å advare mot at fagspesialisering fører til lærere som prioriterer faget fremfor å engasjere seg i «overordnede og allmenndannende temaer», vil jeg hevde at fagspesialisering er en avgjørende forutsetning for et slikt engasjement.