I forgårs fikk jeg beskjed om at noe jeg hadde ventet lenge på, endelig hadde kommet: mitt såkalte «Green Card», et visum som gir mer eller mindre permanent oppholdstillatelse i USA. Den første reaksjonen min var overraskelse. Den var jo faktisk blå og ikke grønn. Meget misvisende. Min neste tanke var at det var da voldsomt hvor mye patriotisme de hadde fått plass til på det lille kortet. Det amerikanske flagget vifter i bakgrunnen, og hele to frihetsgudinner rager fram. Mer amerikansk per kvadrat centimeter blir det ikke altså. Midt opp i det hele var ansiktet mitt og fingeravtrykk limt inn i denne feiringen av nasjonalisme.