De gåtefulle kretstunene

Etter 150 år diskuterer arkeologene fortsatt hva jernalderens særnorske tunanlegg egentlig ble brukt til.

Frans-Arne Stylegar

UBESVARTE SPØRSMÅL: Slik kan tunanleggene ha sett ut, men hvilken funksjon hadde de? Og hvorfor finnes de ikke på Østlandet og bare langs kyst og fjord? Dette er en rekonstruksjon av det utgravde tunanlegget på Sausjord i Voss. ILLUSTRASJON: RAGNAR L. BØRSHEIM/ARKIKON

I kyst- og fjorddistriktene fra Agder til Vesterålen finnes et trettitalls gåtefulle kulturminner fra jernalderen – kretstun, ringformede tun eller bare tunanlegg kaller arkeologene dem. Men hva representerer slike anlegg, hva ble de brukt til? Og av hvem?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Kringla HeimsinsHistorie

Tinget og høvdingene

Frans-Arne Stylegar

EGALITÆRT? Kanskje var Ingolf Arnasson bare «først blant likemenn» på Kjalarnes på Island. ILLUSTRASJON: «INGOLF TAGER ISLAND I BESIDDELSE», P. RAADSIG (1850)

Flere har pekt på paralleller mellom de norske tunanleggene og tidlige islandske tingsteder, hvorav noen har vært gjenstand for arkeologiske undersøkelser.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn