I ny og ne drar jeg hjem til byen jeg er født og oppvokst i, selv om det er akk så fristende å benekte den kjensgjerning og heller surre rundt i storbyen som en innfødt.
Akkurat nå
Skulking
«Jeg ser vi har samme smykke. Du skal kanskje på Márkomeannu?» Dama på den andre siden av bordet peker på komsekula mi og deretter på sin egen. Komsekula har fra gammelt av blitt hengt over den samiske vogga, komsa, for å beskytte barn mot de underjordiske. I dag er den et kjært samisk symbol, og selv har jeg den nesten alltid rundt halsen. På jernbanekafeen på Fauske hvor jeg småprater med en fremmed, bidrar komsekula til å drive samtalen videre fra tørrprat om reiseruter til å handle om den samiske festivalen Márkomeannu (ja, jeg skal dit), midler til språkopplæring, samiske barnebøker og felles kjente.