Somrene tilbringes i den svenske skjærgården, ute i havet, ja, så langt ut som det nesten er mulig å komme med fast grunn under føttene. Her går den ene dagen umerkelig over i den neste. Våkner, strekker meg i senga, en kjapp tur på do, på med badekåpa, et lite minutt ned til havet, der vinden blåser fra vest, en rask dukkert i det kjølige vannet, en stille stund mot en varm stein i le for vinden. Etter frokost, en sløv dag i fluktstolen, kanskje en iskald øl, luke litt i hagen, klippe plenen, vanne blomsterprakten, en bedagelig tur i skyggen under løvverket, over svaberg og moreneryggens rullestein mens jeg hører gjøken gale på den andre siden av bukta. Rett før sola går ned, lander den avkjølte hvitvinen på det vesle terrassebordet.