Mormora mi vokste opp på Frosta utenfor Trondheim, og hun var en god venn og støtte da jeg vokste opp på Lamon i byen. Hun hadde råd for det meste, den gamle syersken, og hadde jeg noen lidelser, var det alltid råd å få. Det jeg husker best, var når farangen kom, eller «sprutsjuttua», som hun kalte det. Da sa hun alltid: «Kok blodrot te guten!»