Man finner knapt et bokverk som har hatt større betydning for nasjonen Norge.

Det er ikke hver generasjon som får feire nasjonale tusenårsjubileer på rekke og rad. Selv er vi inne i en tiårsperiode av uvanlig slag. Vår nasjonale festkalender består av en serie lokale tusenårsfeiringer som år for år skal markere utviklingen frem mot året 2030, 1000 år etter slaget på Stiklestad. År 1030 er gått inn i vår kollektive historie som et tidsskifte, året da Olav Haraldsson led nederlag på slagmarken. Året etter, i 1031, ble den døde kongen erklært for hellig, og han gikk inn i historien som Hellig-Olav. Det ble starten på en ny tid med Norge samlet til ett rike og nordmennene regnet for kristne. Serien av tusenårsjubileer skal minne om nasjonens historie og debattere grunnleggende verdier frem mot dagen i dag. Mulighetene for å skape et jubileumstiår som sprer kunnskap og setter verdier under debatt, er åpenbare.

De illustrerte bokstavene er hentet fra Gerhard Munthes tegninger til Snorres kongesagaer (1899), fra Nasjonalmuseet.