De tusen år gamle tidsbildene fra Fadlans risala fortjener mer oppmerksomhet.

Helt siden J.L. Rasmussen introduserte den for et noe bredere skandinavisk publikum i 1814 – gjennom sin bok «Om Arabernes og Persernes Handel og Bekiendtskab med Russland og Skandinavien i Middelalderen» – har Ibn Fadlans skildring av sitt møte med rus’-folket ved Volga i 922 vært kjent og sitert av de fleste som har beskjeftiget seg med vikingene. Ikke minst har skildringen av en høvdings skipsbegravelse i Ibn Fadlans risala (beretning) spilt en viktig rolle for hvordan vi oppfatter fyrstelige gravanlegg som Oseberg og Gokstad. Men øvrige deler av Ibn Fadlans reisebeskrivelse har ofte havnet i skyggen av den mindre delen av teksten som er viet rus’-folket. Og det fortjener ikke disse fascinerende, godt over tusen år gamle tidsbildene.